Sluttinnlegg, Arbeidskrav 2

SLUTTINNLEGG

ARBEIDSKRAV 2

SAMSKRIVINGSOPPGAVE I BLOGG

Lærings- og/eller motivasjonsteori og konsekvenser for lærerrollen. 

BEHAVIORISME

Malen ErichsenPPU, HVL, STORD

480 ORD

SLUTTINNLEGG: 

En oppgave der hovedpoenget er å knytte teori opp mot egen praksis liker jeg godt. Ettersom jeg har noen års erfaring på området, er det interessant og nyttig å utforske teori knyttet til yrket mitt. Jeg syntes det er givende å reflektere over teorien jeg leser i forhold til hva jeg faktisk gjør i min arbeidshverdag. Å kommentere andre sine innlegg var egentlig en større utfordring, da man ønsker å være konstruktiv og rettferdig, samtidig som man i alle tilfeller skal vise respekt og nettvett. ”Two Stars And A Wish” er en ypperlig grunntanke for å gi tilbakemeldinger, og jeg opplevde at det fungerte i begge retninger.

            I tilbakemeldingene jeg fikk ble det i begge kommentarene opplevd positivt at jeg drar inn dagsaktuelle perspektiv. Det ble også kommentert at oppgaven var god fordi den viste sammenhenger mellom teori og praksis, og fordi den inneholdt konkrete eksempler.

Ønsket i den første tilbakemeldingen omhandlet måten jeg refererer på. Tilbakemeldingen var konkret og nyttig. Jeg har tidligere fått påpekt fra veileder at punktum ikke skal plasseres før referansen, og personen som her har tilbakemeldt ga meg et godt eksempel og også en forklaring på problemet jeg har brukt alt for lang tid på å sortere ut. At punktum skal plasseres etter referansen, og ikke før, gir mening. I all fremtid vil dette bli gjort riktig.

”Behaviorismen, og operant betinging, står likevel igjen som viktig å være seg bevisst i læringssituasjoner. Hvis hjelpsomhet, kreativitet, elevsamarbeid roses, formidler læreren også moralske læresetninger. (Ogden, 2012, s. 51) Av Skinner ble ros sett på som en mulighet til å forsterke atferd kraftig.”

I dette tekstutdraget ifra blogginnlegget mitt ser jeg nå at det tydelig virker som referansen hører til det Skinner ser på som en mulighet til å forsterke atferd, men den hører til det som står skrevet om behaviorismen, og operant betinging. Ved å sette punktum etter parrantes vil dette selvsagt komme tydelig frem.

I det andre ønsket ble det kommentert at jeg i teksten henviser til meningene mine som sannheter, mer enn synspunkt. Formuleringene mine kan i mange tekster bedres i den retning, men samtidig må det påpekes at utdraget tilbakemelder bruker som eksempel ikke er mitt eget synspunkt, men en setning omformulert ifra referansen. Det er også elementært å vite hvilken sjanger man operer med. I et blogginnlegg, der oppgaveteksten ga utrykk for at man skulle reflektere over egen praksis vil det etter mitt syn være riktig å gi uttrykk for egne meninger.

                Det er likevel  nødvendig at jeg tar imot kritikk på dette området, og tenker nøye igjennom hvilke ord jeg bruker i formuleringer fremover. Som person er jeg rask på avtrekkeren når det gjelder å gi uttrykk for egne evalueringer, og dette kommer antagelig mer frem i mine tekster enn jeg kan være klar over. Jeg må derfor i alle disse tilfeller reflektere over på hvilket grunnlag jeg utdyper mine oppfatninger.

ARBEIDSKRAV 2, PPU, HVL, STORD

ARBEIDSKRAV 2

SAMSKRIVINGSOPPGAVE I BLOGG

Lærings- og/eller motivasjonsteori og konsekvenser for lærerrollen. 

BEHAVIORISME

Malen Erichsen
PPU, HVL, STORD

1177 ord

INNHOLD

1.0 INNLEDNING

2.0 KLASSISK BETINGING

2.1 BEHAVIORISMEN

2.2 OPERANT BETINGING

3.0 AVSLUTNING

LITTERATUR                                                                                                                

1.0 INNLEDNING

Sønnen min på snart tre år responderer på det behavioristiske perspektivet. Han er et åpenlyst og perfekt eksempel på hvordan operant betinging manifesterer seg. Han vil ikke dele, han vil ikke spise middag, han vil ikke pusse tennene. Ved bruk av behavioristiske metoder, som ros, deler, spiser, og pusser han gjerne. Behovet for denne atferdsteorien diskuteres, og fokuset i den norske skolen i 2018 er dratt godt ifra, og inn på andre læringsteorier. Erfaringsmessig tror jeg det behavioristiske perspektivet er mer brukt og innbarket i skolen enn lærere, skole og samfunn innrømmer, men jeg tror det blir misforstått og misbrukt. Jeg mener de systematiske forsterkningene behaviorismen står inne for med fordel kan benyttes i skolens fargerike hverdag, men ikke alene. I dette blogginnlegget vil jeg kort forklare begrepet klassisk betinging og gjøre rede for behaviorismen i generelle korte trekk. Jeg skal skrape på toppen av isfjellet operant betinging som en underkategori og samtidig kommentere hvilke konsekvenser retningen har, eller kan få, for min rolle som lærer.

2.0 KLASSISK BETINGING

Som en forløper til behaviorismen regnes klassisk betinging. Psykologen Ivan Pavlov (1849-1936) gjorde eksperimenter og utviklet klassisk betinging. Begrepet omfatter betinget stimulus og betinget respons som faktorer for læring (Solerød, 2012, s. 218). I klassisk betinging stilles det ikke krav til organismen (individet), og man anser den betingede responsen som automatiske reaksjoner (Manger, Lillejord, Nordahl & Helland, 2013, s. 215).

2.1 BEHAVIORISMEN

”Selv om behavioristisk orienterte teoretikere ser på mennesket som en organisme med tanker, følelser og motivasjon, har de vært mest opptatt av atferd som kan observeres, og ikke av de indre tankemessige prosessene.” (Manger et al., 2013, s. 212).

Med John B. Watson (1878-1958) som grunnlegger utviklet behaviorismen seg tidlig på 1900-tallet (Solerød, 2012, s. 219). Med sitt i mine øyne, tankeløse og hjerteskjærende eksperiment, gjorde Watson den ni måneder lille gutten Albert redd for en hvit rotte, og observerte utfallet. Watson utløste høye lyder, noe Albert allerede var redd for, hver gang Albert ble disponert for dyret. Dette førte til at han ikke bare ble redd for den hvite rotta, men også hvite kaniner, hunder og pelsskinn. Den betingede stimulusen, rotta, og den betingede responsen, frykten, ble utgangspunktet for en generalisering der Albert var redd for flere ting (Solerød, 2012, s. 219). Watson mente at fobier hos mennesker har rot i denne typen klassisk betinging, og at det teoretiske målet skulle være å forutsi og kontrollere atferd. Han ønsket å understreke den store betydningen av miljøpåvirkning, og hadde utsagn om at han kunne gjøre barn om til hva som helst om han hadde tilgang på et dusin av dem (Manger et al., 2013, s. 214).

Jeg tenker at det er fint at han ikke hadde den tilgangen, og føler et ubehag over at vi har lært noe av John B. Watson. Enda det kan tenkes at eksperimenter for å bevise hans tanker kunne blitt gjort på helt andre, og heller kjærlige måter, må man dessverre innrømme hans navn i lærdommen om behaviorismen. Det er viktig å være oppmerksom på at behaviorismen kan anvendes på feilaktige og ufullstendige måter, men metodene har likevel sin legitime plass i det teoretiske landskapet (Ogden, 2012, s. 74). For meg forklarer Ogden det som at man kan bruke de behavioristiske metodene i konkrete tilfeller, men likevel være varsom på hvordan man henvender seg til elevene i form av den. Et eksempel ifra mitt klasserom i Kunst og Håndverk for 5. klasse, kan være hvis jeg stadig gir reprimander foran klassen til eleven som ikke sitter på plassen sin når informasjon blir utgitt. Kanskje vil eleven innrette seg etterhvert på bakgrunn av den ubehagelige situasjonen som oppstår ved tilsnakk, men slik jeg forstår Ogden vil det være mer gunstig heller å rose den samme eleven for de gangene han mestrer å sitte i ro (Ogden, 2012, s. 74). 

2.2 OPERANT BETINGING

At Pavlovs prinsipper kun forklarte fysiologiske og emosjonelle reaksjoner ble konstatert av Burrhus Frederick Skinner (1904-1990) (Manger et al., 2013, s. 215). Skinner hadde en rotte som han plasserte i et bur. Når den sprang rundt i buret kom den til slutt inntil et håndtak som ga rotta mat. Neste gang gikk det fortere for rotta å finne frem til håndtaket som ga mat, og etter hvert dyttet rotta i håndtaket med en gang. Operant betinging blir brukt som begrep for å forklare eksperimentet, ettersom rotta måtte være aktiv for å skaffe belønningen (maten) (Solerød, 2012, s. 219). Skinner forklarte det slik: ”En særlig atferd har større sjanse for å vise seg hvis dens tilsynekomst blir etterfulgt av forsterking, som er en konsekvens som er ønskelig fra organismens synsvinkel” (Solerød, 2012, s. 219).

Innenfor behavioristisk læringstradisjon er Skinner regnet som pioneren. Individets atferd og handlinger ble satt i fokus med sitt opphav i en naturvitenskapelig tradisjon, noe som impliserte observasjon av endringer som nødvendig, viktig, og riktig. Det sentrale begrepet i operant betinging er forsterking. Gjennom belønning av det positive forsterkes atferd, og sannsynligheten for at atferden gjentas øker (Lyngsnes & Rismark, 2014, s. 53). En forsterking kan være både materiell eller sosial, og kan bestå av virkemidler kun fantasien setter grenser for. I mange sammenhenger blir ros omtalt som distinktivt. Budskapet er i sin absolutte helhet at det er langt mer effektivt å rose elever for positiv atferd enn å gi dem straff for atferd som ikke er ønskelig (Ogden, 2012, s. 49).

            Selvsagt, kan man tenke, at min tre år gamle sønn responderer på ros. Selvsagt, vil også noen si det er, at de yngre klassetrinnene responderer godt på operant betinging i form av ros. For min undervisning er det merkbart hvilke forandringer enn kan observere om man roser riktig, i alle trinn. Ettersom jeg gravde dypere i operant betinging kunne jeg trekke klare linjer til min egen undervisning, og reflektere over på hvilken måte jeg benytter meg av ros, og hvilken effekt det har på hver enkelt elev. Min utfordring i framtiden vil bli å være mer bevisst i hvilke sammenhenger jeg roser, eller på andre måter forsterker atferd jeg ønsker, eller ikke ønsker

3.0 AVSLUTNING

Behaviorismen fikk lite gjennomslag i praksis ettersom den raskt fikk dårlige tilbakemeldinger i pedagogiske miljøer (Ogden, 2012, s. 74). Vitenskapen skulle i følge behavioristene ikke blande inn indre mentale prosesser (Solerød, 2012, s. 219).

            Behaviorismen, og operant betinging, står likevel igjen som viktig å være seg bevisst i læringssituasjoner. Hvis hjelpsomhet, kreativitet, elevsamarbeid roses, formidler læreren også moralske læresetninger (Ogden, 2012, s. 51). Av Skinner ble ros sett på som en mulighet til å forsterke atferd kraftig. Hvorfor elevene blir forsterket, hvilke forsterkere elevene setter pris på, og hva lærere ønsker at elevene skal gjøre må lærerne da ha klart for seg (Manger et. al., 2013, s. 2017).

            Behaviorismen, og her under operativ betinging, er for meg en informasjonskilde hvor jeg trekker ut de punkter jeg finner troverdige og levedyktige i mitt klasserom. Jeg ser at forsterking har effekt, men jeg ser også at behaviorismen som læringsteori er for snever. Jeg ser frem til å lese videre litteratur, og dra ut alt mine elever kan få positivt utbytte av.

LITTERATUR

Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2014). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2013). Livet i skolen 1. Bergen: 

Fagbokforlaget Vigomstad & Bjørke.

Ogden, T. (2012). Klasseledelse, praksis, teori og forskning (1. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk

Forlag.

Solerød, E. (2012). Pedagogiske grunntanker -i et dannelsesperspektiv (3. utg.). Oslo:

          Universitetsforlaget.

WEB- OPPGAVE 2, TEKNOLOGI OG MEDIEDESING

IDE

Først måtte jeg finne ut hvordan siden skulle se ut, og hva den skulle handle om. Jeg hadde mange ideer, hjemmelagede produkter, interiørprodukter og til sist øredobber. Det ble den siste jeg falt for. Jeg tok masse bilder ute i naturen, og etterpå tenkte jeg igjennom hvordan siden skulle se ut.

PLANLEGGING

Jeg har nå lært, noe som jeg burde starta med for lenge siden, og det er at jeg burde tegne opp de forskjellige sitene jeg har tenkt å lage, og skrive opp størrelsesforholdene. Dette gjorde jeg ikke i denne oppgaven, og det angrer jeg på, da det hadde gjort det mye lettere for meg å konstruere etterpå. Det eneste jeg hadde en klar tanke på var hvit bakgrunn. Og slik startet det, med en hvit #body, en hvit #wrapper og et hvitt #maincontent.

HEADER/LOGO

Når jeg startet på fremsiden ville jeg finne et navn, og en farge på headeren/logoen. Jeg er glad i nynorsk, og svitjer mellom bokmål og nynorsk hele tiden. Denne siden ville jeg at skulle være nynorsk. Og tittelen ble noe så lettvint som "Øyra". Samtidig kom søsteren min med ideen om "Prikken Over I`en", og dette fikk jeg også plutselig lyst til å ta med. Jeg rotet meg igjennom fontene på "dafont.com" og fant utrolig mange kule fonter:

Nå ville jeg finne en farge, og jeg bestemte meg for å kombinere ØYRA, og ha med "Prikken over Ien" i tilleg. 

Ført prøvde jeg gul, som jeg alltid favoriserer. 

Men for det første forsvanten den litt i skjæret til hvitt, og for det andre ble den aldri den riktige fargen i forhold til det bildet jeg hadde tenkt å benytte meg av som framsidebilde til nettsiden. 

Jeg prøvde derfor å redigere fargen på de øredobbene som skulle befinne seg på framsiden, og sourca deretter fargen øredobbene fikk når jeg ble fornøyd. Denne fargen ble gammelblå, og så slik ut.

Til slutt kombinerte jeg teksten "ØYRA" med teksten "Prikken over ien" på mange forskjellige måter før jeg midtstilte begge tekstene og la "Prikken over ien" linjert over "Øyra".  I tilleg reduserte jeg opasiteten på "Øyra" så den ikke skulle virke så fremtredene, og forbli uforstyrrende. Headeren ble seende slik ut:

KATEGORTEKSTENE

Til alle kategoritekstene valgte jeg samme font som til "prikken over ien", samtidig som jeg brukte en ny mer lesende tekst til der hvor jeg trengte mer tekst, og "øyra"-fonten brukte jeg noen steder som en slags overskrift.

Kategoritekstene måtte jeg også lage i photoshop, slik som jeg gjorde med alle tekstene for å sikre meg samme design når det åpnes i det mange forskjellige nettlesere. Ulempen her, er at teksten ikke blir søkbar i browser. Men jeg bryr meg mer om design enn søkbarheten, og valgte derfor å lage de i photoshop. Hver kategori-tekst skifter til sidens blåfarge når du beveger musen over. Dette kalles for rolloverbilde. I photoshop måtte jeg derfor lage hver kategori i sort, før jeg i tilleg lagde hver kategori i blått.

For å legge dette som rollover i Adobe Dreamweaver gjorde jeg slik:

Jeg markerte med piltasten i boksen hvor jeg ville ha rolloverbildet som vist her:

Deretter gikk jeg under insert-common, og valgte "rollover-image" under "image", som vist her:

Så forandret jeg "image name" til noe jeg kunne gjenkjenne i senere tid og lastet opp (1.) bildet med sort tekst som skulle vises i vanlig modus, så lastet jeg opp (2.) bildet med blå tekst som skulle vises når jeg strøk pila over, og til slutt (3.) trykket jeg "ok", som vist her:

Skjermen ble seende slik ut, og jeg kunne trykke  meg inn på "live" som vist her for sjekke hvordan det ble seende ut:

KATEGORISITENE

Kategorisitene kopierte jeg opp fra framsiden. Etterpå linket jeg alle kategoriene til alle sidene, og lagret dem på nytt som "save as" for å slippe å linke mellom alle sidene på alle sidene.

"Dobbane", selve kategorisiden fikk en sidebar med øredobb-kategorier som førte deg til hver øredobbkategori. Jeg ville ha en informasjonstekst hvor hver kategori slik at man skulle skjønne at man befant seg på forskjellige siter, samtidig som jeg satte inn bilder tilsvarende kategorien.

Samme måte å sette opp overskrift og tekst brukte jeg på "Om Okk", og "Kontakt".

Informasjonsteksten til "Om Okk" ble seende slik ut:

BILDENE

Alle bildene ble redigert og skalert i photoshop slik at de passet til sidene. Jeg hadde målt opp at i øredobb-kategoriene måtte hver bilde-boks romme 470 px i bredden, og 313 px i høyden. I tilleg målte jeg opp et overbilde for hver øredobb-kategori som måtte være 980 px for i bredden å nå endene av #wrapper. Dette for å få et helhetlig utrykk gjennom hele nettleseropplevelsen.

Bildene er tatt av meg ute i naturen. Jeg er spesielt fornøyd med kategorien "Blom" som er øredobber plassert rundt på en kubæsj. Dette skal jeg gjøre mer.

STYLE-SHEET

Først fant jeg frem til alle css-reglene mine i høyre hjørne, jeg merket alle, og la dem inn i ett eget stylesheet jeg navnga "css_oppgave7_framsida.css". For å samle de på et eget stylesheet trykket jeg på symbolet som viser en lenke. Dette er vist i bilder her:

Så kom det til min kjempemistakelse. Jeg har ikke benyttet meg så veldig mye av stylesheet. Bare prøvd det ut en gang. Og nå måtte jeg benytte meg av dette fenomenet på alle sidene mine, og koble dem sammen. Jeg hadde totalt 12 siter til slutt, og det var ingen lur idè å mikse til med et stylesheet kombinert over alle sidene på slutten av oppgaven. Da skjedde det mye rart. Det som skjedde var at jeg fikk 12 css-regel-kopier av "body", "wrapper" og "maincontent" i tillieg til at alle "tekstboksene" hvor jeg hadde skrevet om innholdet til hver øredobb-kategori forsvant inn i en smørje som gjorde at alle de ble like. Det praktiske ved det, var at gjorde jeg en forandring på den ene, skjedde forandringen på alle. Og i vanlige sammenhenger er jo dette veldig greit. Men nå forsvant alle mine tekstbokser inn i en tekstboks om "blom". Jeg satt veldig lenge for å ordne opp i dette problemet, og for å være ærlig så vet jeg ikke helt hvordan jeg har fikset det. Men en ting vet jeg, at neste gang, da skal Malen Erichsen lage style-sheets fra starten av!

Jeg har nå forstått at et stylesheet er ment for å samle alle css-reglene du trenger på et sted, slik at du enkelt kan bruke dem på alle dine sider uten å måtte kopiere og styre mellom mapper og siter og "save as". Tror jeg. 

CSS3

CSS er en forkortelse for "Cascading Style Sheets". Et webbasert språk som brukes for å beskrive utseende og formateringen av en nettside. CSS regler bruker vi til å bygge opp sidene, og CSS3 er rett og slett nyere måter å bygge opp på, og andre ting som kan gjøres. 

I min oppgave gjorde jeg fremside-bildet litt gjennomsiktbart ved bruk av CSS3. Jeg gikk inn i formateringen på fotografiet og reduserte opasiteten til 0.6. Enkelt og greit, når man vet hva man ser etter, og hvordan man skal gjøre det. 

KONKLUSJON

Jeg er veldig fornøyd med min nettside denne gangen. Og jeg føler jeg har fått til det jeg ønsket. Jeg forstår mer av hvordan ting vil bli når det kommer i browser, og at dette ikke nødvendigvis stemmer med hvordan jeg har gjort det i Dreamweaver. Det er som regel enkle forklaringer på dette. 

Jeg er godt fornøyd med det enkle subtile, og jeg føler at nettsidens struktur og oppbygging gjør den lett å forstå og enkel å manøvrere. 

Websiden jeg konstruerte finner du her:

http://home.hit.no/~113184/oppgave7/Øyra.html

Oppgave 2, Film og Digital Video, Fagformidling i filmarbeid

I ei oppgåve på Høgskulen i Telemark, skal me presentere ei av dei andre oppgåvene me har arbeida med på bloggen okkar, dermed kjem dette innlegget her.

Eg har veld å presentere oppgåve 7, om TV-mediet.

REPORTASJE 

I denne oppgåve kunne me velje mellom to forskjellige oppgåver. Eg velde del A, som høyrast slik ut:

Velg eit nyhetsoppslag ifrå ditt nørmiljø på nrk.no/norge/ (Distrikt).
Gi ei beskriving av nyheitsoppslaget:
Fakta (sendt, dato, lende, tema, tittel)
Antall klipp
Antall sekvens
Kameravinkel, bildeutsnitt mm.
Bodskapet
Dei berørte 
Konklusjonen
Ana
-Velj eit aktuelt tema og lag eit nyheitsoppslag ifrå ditt nærmiljø som eignar seg for distriksendingsformatet.
-Kommenter medstudentars oppgåve i læringspartnergruppa

Eg er glad i å filme fakta. Eg likar å filme noko som er verkeleg, og som er sant. Og dette trur eg eg kjem til å arbeide meir med i framtida. I tilleg har eg fått stor interesse for å følgje med på nyheitar, ikkje  berre for å få med meg nyheitane, men for å sjå korleis dei legg fram informasjonen dei skal formidle.

BESKRIVING AV EIT NYHEITSOPPSLAG

Fyrst skulle eg beskrive eit nyheitsoppslag. Eg velde å beskrive eit nyheitsoppslag som omhandla gravide som tek private ultralydar; http://www.nrk.no/video/gravide_tar_privat_ultralyd/C54EC786282C375A/emne/graviditet/

Eg leita fram faktainformasjonen og telde klipp og sekvensar mens eg såg dokumentaren. Eg måtte sjå filmen fleire gonger for å få med kva der fants av kameravinklar, bildeutsnitt osv. Bodskapet forteljer om det aukande talet på bestillingar av private ultralyd-timar. At desse ultralydane kan vere eit teikn på for mykje bekymring hos mødre, og samstundes bli ein tryggheit for foreldre å nytte seg av. Dei rørte er konkret denne kvinna som er inne til privat ultralyd, og mannen som sitter ved sidan av. Men me kan og sei at dei rørte vert alle kvinner som er, har vore, eller ynskjer å bli gravide, og deira partnarar.

Reportasjen baserar seg på fakta. Det er gode opptak, og me forstår samanhengen og handlinga. Det er variasjon mellom klipp og forteljer som gjer at me følgjer med. Den hadde vore veldig keisam om me berre hadde fått opplysningane frå ein mann som snakka i same rom, i same kameravinkel og i same stemmeleie.

Alle desse tinga er ting eg måtte tenkje på når eg skulle lage min eigen lille reportasje.

EIGEN REPORTASJE

Fyrst og fremst var det ikkje enkelt å finne noko å filme. Eg bur langt ut på landet, kor det skjer svært lite. Difor måtte eg tenkje ut noko eg kunne filme heime på garden. Heime hadde det kome ein kalv den siste veka, og eg bestemte meg for å filme denne kalven og fortelje om vårteikn.

Dette var mykje vanskeligare enn eg hadde tenkt. Dyr er nemlig ikkje så forutsigbare som ein skulle tru. Og det viste seg at mammakua var svært redd for kalven, og haldt seg stort sett på avstand. Eg måtte difor nytte tele-linse. Tele-linse fungerar enkelt sagt som ein zoom for kameraet, og gjer at du kjem mykje nærare motivet du skal filme.

I tilleg fekk eg bonden til å vere med å dokumentere vårens signal. Då oppdaga eg kor mykje eg styrer i forhold til kva som skal skje i sjølve reportasjen, og kva eg vil ha fram. Om du ikkje kjenner dei du skal filme, kan det nesten vere litt pinleg i starten, for du må jo fortele personen litt kva han skal gjere, eller i alle fall kor mange gonger det må bli gjort. Så bonden måtte eksempelvis ta kaffekoppen opp og ned ifrå munnen fleire gonger, slik at eg fekk det til å sjå ekte ut når eg klippa det til i etterkant. Med ekte, menier eg at når eg fyrst hadde nærbilde av han som drakk ifrå koppen og satt den ned, og i tilleg ville eg ha nærbilde av når han satt ned koppen. Difor måtte eg ha to perfekte klipp, som såg ut som det skjedde i ei handling.

Reportasjestemmen er mest eit eige kapittel. Eg måtte tenke korleis eg la tonefallet, og kor eg hadde mikrofonen på meg sjølv for å få det til å høyrast genuint ut.

I filmbehandlinga bruka eg Adobe Premiere Pro, som er eit filmredigerings program som fungerar godt. Eg kan lett klippe fram og tilbake, og ta vekk lyd eg ikkje ynskjer, og forlenge lyd ut i andre klipp. Eg bruka filter mellom lydklipp til forskjellige filmklipp for å få ein glidande overgang, i tilleg hadde eg eit filter på stemma mi for å døve den litt ned slik at den høyrast konstant ut, utan ekko.

I Premiere er der mogleheit for å leggje til "titlar". Eg la til ein firkant som skulle representere ein logo for eit filmselskap, og etter denne la eg til namn, og tittel på person. Foreksempel kom denne fram då bonden snakka med namnet hans over, og tittelen "småbruksbonde" under.

Eg har framleis utruleg mykje å lære i forhold til filmopptak, lydopptak og redigering. Men eg lærte utruleg mykje av å berre gjere det.

Eg såg i etterkant at eg burde hatt meir av reportasjestemmen som fortelde noko meir mot slutten. Det verker som den sluttar litt for kjapt. Dette skal eg hugse til neste gong, så det ikkje vert noko tomrom.

Her er linken til filmen på Youtube:
https://www.youtube.com/watch?v=hxVDlC6J3kc&feature=youtu.be

APP

Me skulle lage ein app i faget Web og Informasjondesign på Høgskulen i Telemark.

Me nytta ei side kalla for "appshed", som var ganske oversiktelig å finne fram i. Likevel er der ein del spørsmål eg sitt igjen med etter å ha laga ein app.

Eg laga ein fiktiv app om meg sjøl som fotograf. Eg er jo berre hobbyfotograf, men kanskje eg kan starte å tjene penger på det etter kvart. Prisane som er forklart i appen er sikkert heilt ville, for eg har ikkje greie på det. Og også, der finns ikkje noko fotostudio i Åmli. Veldig fiktivt;)

Her er QR-koden. Så kan de sjekke den ut. (Alle mine millioner lesarar)

Papsen og eg, på scootertur

Bjorevjatraktoren